Enveismysteriet: Finn retningen på strømmen med denne kretsen!
Visste du at en lysdiode (LED) fungerer som en dørvakt for elektrisiteten? Hvis vi kobler et batteri til en gammeldags lommelykt-lyspære, vil den lyse uansett hvilken vei du snur ledningene. Strømmen kan nemlig flyte begge veier gjennom glødetråden. Men en lysdiode har en hemmelighet!
Ordet "diode" betyr faktisk en komponent som bare slipper strøm gjennom i én retning. Det er som en dør som bare kan åpne èn vei. Hvis vi kobler lysdioden riktig, åpner den døren, strømmen kan gå gjennom, og den lyser opp. Men hvis vi snur lysdioden andre vei, lukker døren seg. Da er det stopp, strømmen kommer ikke forbi, og dioden lyser ikke.
Dette gjør at vi kan bruke en helt vanlig lysdiode som et detektiv-verktøy i denne kretsen. Siden den bare lyser når strømmen går riktig vei, kan vi bruke den til å avsløre hvilken vei likestrømmen beveger seg. (Prøv aldri dette i andre kretser enn denne. Har du lyst til å prøve noe lignende? Spør en voksen :-)
For at strømmen skal kunne passere, må den komme inn gjennom det lengste beinet på lysdioden, som er pluss-siden, og reise ut av det korteste som er minus-siden. Så i dette eksperimentet kan du faktisk bevise hvilken vei likestrøm beveger seg med en lysdiode. Lyser den, har du funnet ut at retningen er fra pluss til minus!
Du er bryteren
I denne hinderbanen er det med vilje laget en åpning i kretsen. Så lenge ringen på håndtaket ditt svever i luften rundt metall-strengen, kommer ikke strømmen over. Kretsen er brutt, noe vi kaller en “åpen krets”. Siden ringen og strengen er laget av metall, som er gode ledere for strøm, lukkes åpningen når ringen berører strengen. Kretsen blir en “sluttet krets”, elektronene suser rundt, og – alarmen går! Du og hånden din fungerer som en lysbryter.
Elektrisk hinderbane! Har du en stødig hånd?
Har du gode nerver og en stø hånd? En elektrisk hinderløype ikke bare tester tålmodigheten din, men kan også vise deg hvordan elektrisitet fungerer. Målet er enkelt: Før metallringen fra start til mål uten å komme borti metallstrengen. Hvis du skjelver på hånden, kan det hende at lyset blinker og alarmen går! La oss se på fysikken som skjuler seg i eksperimentet.
Den magiske kretsen
For at elektrisitet skal kunne gjøre en jobb – som å få en pære til å lyse eller en høyttaler til å lage lyd – må strømmen ha en uavbrutt vei å reise på. Elektroner må kunne bevege seg fra batteriet, gjennom ledningene, metallstrengen, komponentene og hele veien tilbake til batteriet. Denne rundreisen kalles en strømkrets.
En liten advarsel
Aldri lek med elektrisitet! Er du nysgjerrig på elektronikk og elektrisitet? Spør en voksen. Dette eksperimentet er helt trygt fordi vi kun bruker 2AA batterier som gir 3 Volt. Det er så lite at vi kan gjøre eksperimenter med det på en sikker måte.
En liten advarsel
Aldri lek med elektrisitet! Er du nysgjerrig på elektronikk og elektrisitet? Spør en voksen. Dette eksperimentet er helt trygt fordi vi kun bruker 2AA batterier som gir 3 Volt. Det er så lite at vi kan gjøre eksperimenter med det på en sikker måte.
Minifakta
Pluss-siden av en diode kalles anode, og minus-siden kalles katode
I dette eksperimentet :
Elektrisk hinderbane! Har du en stødig hånd?
En elektrisk hinderløype ikke bare tester tålmodigheten din, men kan også vise deg hvordan elektrisitet fungerer.
I dette eksperimentet :
Elektrisitet
Elektro-
Elektromagnetisme
Du er bryteren
I denne elektriske hinderbanen er det med vilje laget en åpning i kretsen. Så lenge ringen på håndtaket ditt svever i luften rundt metall-strengen, kommer ikke strømmen over. Kommer du borti strengen blir det en “sluttet krets”, elektronene kan suse rundt, og – alarmen går! Du og hånden din fungerer som en lysbryter.
For mer info, se nettsiden på pc
magnetisme
Historisk fakta
I fysikken sier man som en fast regel at strømmen alltid flyter fra pluss til minus. Men her er en liten hemmelighet du kan imponere med: De små elektronene som faktisk beveger seg inne i ledningen, reiser i virkeligheten den andre veien, fra minus til pluss! Hvorfor er det forskjell? Da vitenskapsfolkene (som Benjamin Franklin) i sin tid bestemte retningen, visste de ikke om elektroner ennå, og de kom faktisk til feil konklusjon. Men vi har beholdt regelen om at "strømmen" går fra pluss til minus for enkelhets skyld.